Hei og hopp!

Ja - da kommer det en liten rapport fra oss også. Jeg skriver jo ikke akkurat stort her inne, men er inne og kikker ofte, altså - så jeg følger med ;)

Her har storesøster nettopp blitt 3 år - 25. oktober og det var stor stas!
Hun har pratet om bursdagen sin i lang tid og det er ikke lett å vite hva slags forventninger en liten 3-åring hadde til dagen sin. Men jeg tror nok hun var svært fornøyd :)

Kasper og Gabrielle vokser og trives og er 2 veldig fornøyde barn - bortsett fra når de er sultne. Spes Kasper. Det er nesten ikke noe som kan få han på andre tanker.. De slekter nok veldig på mamman sin som ikke er til å kjenne igjen hvis jeg går noen timer på tom mage, he, he.

Begge to har gått en stund nå og de er blitt veldig flinke til å beherske gangen både ute, inne, med og uten sko. Og det er moro! Jeg synes ting har blitt 10 ganger enklere nå som de er i stand til å bevege seg rundt og ikke er avhengige av å bli holdt hele tiden.

Gabrielle er ei rolig, lita tulle samtidig som hun absolutt vet å fortelle hvor skapet skal stå hvis det er noe hun ikke er enig i. Temperamentet har hun etter sin far ;) Hun er utforskende til 1000, peker på og "spør" ofte om hva ting er og hun babler i vei. Ansiktet "med tilbehør" er svært poppis om dagen. Hun er ei lita showgirl og vet å få oppmerksomhet og med sine to smilehull og smittende smil så er det ikke få hun sjarmerer på sin vei.

Kasper er mammas lille koseklump. Han kan sitte på fanget lenge - og hvis vi leker "det kommer en liten mus" så er oppholdet på fanget absolutt verdt det. Han og Gabrielle fikk hver sin kosekanin da de lå på intensiven og den har blitt hans faste følgesvenn - samtidig som jeg tror støvsugeren også er en av bestekompisene. Det er den han kan sitte lengst sammen med og prate til Merkelige greier. Kasper er mer opptatt av at lekene kan lage lyd når han slår de i gulvet eller på bordet og ikke så opptatt av hvordan de fungerer.

De er for tiden 50% i barnehage og stortrives med det! Da får de en fin balansegang med sosial omgang med andre barn samtidig som de får være hjemme sammen med meg - helt supert! Jeg regner medsamme å gå hjemme med de hvertfall til neste høst så får vi se hvordan det blir videre.

Ellers så har vi det bare svært! Morten og jeg skal endelig dra på vår etterlengtede helgetur og vi setter avgårde 9. november. Ferden går til Tallinn. Mamma og pappa skal da vært her og passe ungene mens mamman og pappan får hele 4 dager sammen - alene. Jeg får sommerfugler i magen bare jeg tenker på det!

Så - det var en kort rapport herfra.

Håper alle sammen har det bra - god klem fra oss.