8 måneder allerede

Ja, da har Kasper og Gabrielle bikket 8 mnd og jeg er helt forundret over hvor fort tiden har gått - og går.
Synes ikke det er lenge siden vi fikk de med oss hjem fra sykehuset - samtidig som det virker som en evighet siden.

De har blitt store og fine unger og er friske og raske. Dog sliter vi vel alle med litt småforkjølelse, men så lenge det holder seg der er det greit. Det har ikke vært mye sykdom i heimen *bank i bordet*
De har begynt å spise brødskiver og synes det er veldig nam-nam! Gabrielle er kanskje litt mer hypp på brødmat enn Kasper og det er nok fordi hun aldri har vært noe særlig grøtfan. Dog har hun blitt litt mer glad i grøt nå etter at hun begynte å få brød.

De vitale mål ble gjort på videoobservasjonen på Ullevål ifm den forskningen vi er med på. Da var Kasper 10400g og 73cm mens Gabrielle var 7900g og 68cm - ei lita snelle i forhold *fnis* Ny kontroll på helsestasjonen er når de blir 9 mnd.

De er blitt veldig opptatt av hverandre og søker aktivt etter den andre for å kose litt og ta på. De prater sammen og ler til hverandre og har absolutt funnet selskap i hverandre. Noe som selvfølgelig smelter et mors hjerte. Og tenk så heldig de er som alltid har en der som de kan leke med eller bare være sammen med.
Hvis en av de gråter reagerer den andre ganske med en gang med å snu seg mot den som gråter for å kose litt og ta på - akkurat som de trøster hverandre. Og det hjelper også - de roer seg ofte.

Kasper kommer seg fort frem om dagen og nysgjerrigheten er enorm. Han ligger ikke stille et sekund og skal hit og dit - helst alt på en gang. Han kryper seg bortover og i går så tok han 2 krabb - så det er ikke lenge til han kommer opp på alle 4.
Gabrielle vil nok heller gjøre det "riktig" med en gang og øver og øver på å komme seg opp på alle 4. Og hun er ofte oppe i posisjon, men så følger liksom ikke hele kroppen med. Hun kommer seg frem på sin måte - enten bakover eller ved å rulle og rulle.

Bare tenk når vi alle har 2 barn som krabber bortover gulvet og skal ta på alt de kommer over. Hjelpe meg - da skal det bli liv i leiren, gitt!
Og på treffet vi skal på - til og med noen kanskje har begynt å gå!?

Vi var forøvrig hos manuell terapeut med Gabrielle i går og der fikk vi påvist at hun hadde hatt KISS da hun var mindre. Hun er nesten fin nå, men hadde litt lite bevegelighet med hodet til den ene siden + at hun hadde en liten låsning bak i nakken. Han klemte og trykket og jeg håper det gir resultater - også mtp gulpingen. Jeg synes jeg merket på henne at hun var litt løsere og ledigere i overkroppen etter behandlingen og det lover jo godt. Vi skal tilbake om 1 mnd så får vi høre hva han sier da.
Og det kosta bare 100 kroner! Hadde forventa at det kanskje skulle koste 5-600, jeg.

Ellers så har vi det alle bra! Vi koser oss i nytt hus og ser frem til sommer og sol og gress på bakken.
Fride er fremdeles ei stolt storesøster og er ei skjønn 2 1/2 åring!

Vel - det var litt skriblerier herfra.

Ha en fin dag! Klem.