En liten oppdatering fra oss!

Tusen takk for alle varme tanker, det gjør virkelig godt når man er i en situasjon som oppleves som kritisk!
Vi er så takknemlige for at legevaktslegen reagerte og sendte oss videre på søndag! Det er heller ingen selvfølgelighet at en allmenpraktiserende lege ser symptomene og gjør noe med det.
De siste dagene har vært overveldende kaotiske og slitsomme for oss, vi har beveget oss i yttergrensen for hva vi har kunnet tåle som foreldre.... Men, vi er så heldige, operasjonen i går gikk veldig bra! Legene er veldig fornøyde med den, de kunne ikke gjort det bedre om de skulle operert på nytt sier de.
I dag har Askil våknet mer igjen, er litt mer seg selv igjen! De har koblet ned alle ledninger med intravinøs væske, morfin og overvåkningsutstyr. Stakkar lille gutten min har venefloner i begge føtter og en hånd, hver 4.time kommer de fra laboratoriet for å ta nye prøver og da stikker de i den hånda som er ledig til hans store frustrasjon.
Akkurat nå er jeg hjemme i Moss, skal hente Birgitte slik at hun får være sammen med broren sin noen timer. Hun er hele tiden på leting etter han forteller mamma, og vi håper det skal bli godt for Askil å treffe henne igjen! Jeg innbilder meg at han kommer til å stråle opp når han får se henne....
Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert så godt jeg kan, har desverre ikke tilgang til nett på Riksen, så det blir vel en sms til en av dere innimellom.
Vi regner med at den virkelige følelsesmessige reaksjonen vil komme senere, fram til nå har det kun handlet om hva som er best for Askil og å være sterk for han!