Huff og huff! I går kom dagen jeg har fryktet siden Kjetil ble født. Han skulle være aleine ute. Det dumme er at han har funnet seg lekekamerater som er 2 og 3 år eldre. Jeg gikk og så ut vinduene hele tiden med hjertet i halsen. Så begynte Leo og Eskil å skrike. Måtte gå og trøste de. Da jeg kom ut på kjøkkenet igjen og så ut vinduet så jeg en liten prikk løpende langt nede i veien. Løp ut på terrassen og ropte høyt etter han. Han snudde seg og så fortsatte han å løpe nedover!! HYL. Jeg fikk litt panikk da, det var jo midt i veien og jeg så det kom en bil oppover. Det er jo bare veien til husene, ikke en hovedvei, men likevel...det er jo en god del biler. Løp ut for å finne Kjartan, han var hos naboen. Han hentet de igjen. De hadde løpt ned til en annen lekeplass. Nå fikk han en lekse om at det der fikk han ikke lov til. Kan jo på en måte skjønne at det er sårt for han når de store guttene får gå der de vil. Han skjønner jo ikke det.
åååå, disse bekymringene blir jo bare verre og verre jo større ungene blir.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Uff - forstår godt at du ble bekymret.
Nå har ikke Fride blitt så stor at hun får gå ut alene enda, men den dagen hun får lov så vurderer jeg å feste en sporingsalarm på henne slik at jeg hele tiden har oversikt over hvor hun er ;)
Og du har helt rett - bekymringene blir bare verre og verre jo større barna blir. Hjelpes!
Kan tenke meg at det blir mange bekymringer i maaaange år fremover.
Skummelt når de springer over alle hauger. Kan tenke meg at du ble bekymret.
Hvor gammel er han?
Skrekk og gru! Det er sånne ting jeg gruer meg til i framtiden... og tenk på alle de strekene som blir morsomme å gjøre når man er to da......
Tenker mest på utsagnet: Det en ikke tør, tør to...
Tenk når smågutta blir så gamle, og manner opp hverandre til å finne på ting.. Huff!
Vi skal lage lekeplass med gjerder rundt her hjemme vi..
Legg inn en kommentar