Treffsted for oktobertvillingene fra snartmamma.com 2006.
fredag 9. mars 2007
Elisabeth
Kom bare til å tenke på at dere skulle teste om gutte var en eller to egget....Fått noen svar? Her trengs det ingen test:) Guttene er veldig forskjellige.
Jeg sendte det inn i går:) Jeg ville ikke rote i munnen på dem da de var syk. Nå er jeg veldig spent. Mormoren tok feil av dem nå nettopp. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan det er mulig å ta feil.
Her var det visst ikke tvil.. I og med att de hadde ttts også, så må de være eneggede.. Jeg syns de er veldig forskjellige, dette har vel noe med personlighet å gjøre også. Men, likevel er de veldig like... Ikke enkelt det der.:-)
Blir spennende å høre resultat av testen deres Elisabeth.
Eva: Jeg visste ikke at det var ttts på deg? Jeg har lest så mange nervepirrende historier om det - hvordan hadde du det? Eller barna - blir vel rettere å si.. Jeg fikk jo ikke med meg så veldig mye den tiden før dere andre fødte.
Du fødte vel litt før tiden du også? Men kanskje ikke så mye 7 uker (som meg)? Husker ikke helt..
Det blir spennende å høre om de er eneggede eller ikke, Elisabeth! Når kan dere forvente å få svar? Lykke til!
Forresten synes jeg det er ganske morsomt når folk spør oss om vi har eneggede tvillinger også...gjerne etter at vi har fortalt at det er en gutt og en jente! Må innrømme at jeg humrer litt for meg selv da!
Cecilie: Vi var veldig heldige! Tttsen utvikla utvikla seg ikke før 33-34. Så vi visste ikke om det før vi ble sendt til St.Olavs i Trondheim for kontroll i uke 34+5.. Der så vi at Tønnes hadde masse fostervann. Faktisk så masse at han turna irundt uten at jeg merka det...:-) Konrad hadde tilfredstillende med vann. Der så vi hinna ligge inntil hodet.. Så det var aldri fare for noen. Legen bare lo når vi trodde vi fikk dra hjem igjen.. Jeg var jo frisk, så det hele var litt rart. Å bli liggende på obsen når man er helt fin selv. Dette var på fredag. Ny grundig ul på søndag. Da fikk jeg lungemodningssprøyte. For de regna med at ting snart kom til å skje.. Legene skulle diskutere hva på mandagsmorning. Så langt kom vi aldri, for utolmodige Eva ville ut å gå.. Og kynnerne gikk over til rier på søndagkveld. Dårlig hjertelyd på Konrad under riene førte til ks... Og gutta kom ut med verdens vakreste skrik! De ble født i uke 35+2. Så alt i alt gikk det veldig bra med oss. Ingen skrekk ttts historie som det blir fortalt om. Vi var vel igrunn innmari heldige..
8 kommentarer:
Her er det heller ingen tvil lenger. De er veldig forskjellige. men samtidig så er det jo forskjell i genene pga dette diabetesrisikogenet.
Er veldig spent på om dere har hørt noe Elisabeth.
Jeg sendte det inn i går:) Jeg ville ikke rote i munnen på dem da de var syk. Nå er jeg veldig spent. Mormoren tok feil av dem nå nettopp. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan det er mulig å ta feil.
Her var det visst ikke tvil..
I og med att de hadde ttts også, så må de være eneggede..
Jeg syns de er veldig forskjellige, dette har vel noe med personlighet å gjøre også.
Men, likevel er de veldig like...
Ikke enkelt det der.:-)
Blir spennende å høre resultat av testen deres Elisabeth.
Eva: Jeg visste ikke at det var ttts på deg?
Jeg har lest så mange nervepirrende historier om det - hvordan hadde du det? Eller barna - blir vel rettere å si..
Jeg fikk jo ikke med meg så veldig mye den tiden før dere andre fødte.
Du fødte vel litt før tiden du også? Men kanskje ikke så mye 7 uker (som meg)? Husker ikke helt..
Det blir spennende å høre om de er eneggede eller ikke, Elisabeth!
Når kan dere forvente å få svar?
Lykke til!
Det blir jammen spennende å få svar da!
Forresten synes jeg det er ganske morsomt når folk spør oss om vi har eneggede tvillinger også...gjerne etter at vi har fortalt at det er en gutt og en jente! Må innrømme at jeg humrer litt for meg selv da!
Cecilie: Vi var veldig heldige!
Tttsen utvikla utvikla seg ikke før 33-34. Så vi visste ikke om det før vi ble sendt til St.Olavs i Trondheim for kontroll i uke 34+5..
Der så vi at Tønnes hadde masse fostervann. Faktisk så masse at han turna irundt uten at jeg merka det...:-)
Konrad hadde tilfredstillende med vann. Der så vi hinna ligge inntil hodet..
Så det var aldri fare for noen.
Legen bare lo når vi trodde vi fikk dra hjem igjen.. Jeg var jo frisk, så det hele var litt rart. Å bli liggende på obsen når man er helt fin selv.
Dette var på fredag. Ny grundig ul på søndag. Da fikk jeg lungemodningssprøyte. For de regna med at ting snart kom til å skje..
Legene skulle diskutere hva på mandagsmorning.
Så langt kom vi aldri, for utolmodige Eva ville ut å gå..
Og kynnerne gikk over til rier på søndagkveld. Dårlig hjertelyd på Konrad under riene førte til ks...
Og gutta kom ut med verdens vakreste skrik!
De ble født i uke 35+2.
Så alt i alt gikk det veldig bra med oss. Ingen skrekk ttts historie som det blir fortalt om.
Vi var vel igrunn innmari heldige..
Eva: Skremmende med dårlig hjertelyd, men godt at det var en mild form for ttts, hvis jeg kan kalle det, det.
:)
Legg inn en kommentar